Mikroboliger eller minihus er en trend som har vokst seg sterkere i hele verden. Derfor den engelske overskriften, ettersom det ikke finnes en veldig god norsk oversettelse. I USA, Tiny house-bevegelsens hjemland, regnes alle hus under 500 kvadratfot (46,6 kvadratmeter) som små hus, men mange bor på betydelig mindre plass enn som så.
Også i Norge og resten av Europa har folk fått øynene opp for fordelene med minimalismen. Fordi det er vanskelig å finne boliger i de største byene der mange vil bo og studere, og fordi mange ikke har råd til å bo stort. Men også helt frivillig, for å gagne sin egen lommebok og miljøet. Med en mindre bolig blir også det økologiske fotavtrykket mindre.
Det kan handle om å bosette seg i en bobil, en selvbygd campingvogn, husbåt eller jordskip, men også en helt vanlig hytte med plass til normale fasiliteter som vaskemaskin, dusj og flatskjerm-TV.
Penger til overs
Ettersom hver kvadratmeter koster, er en liten bolig billigere å kjøpe, billigere å eie, billigere å leie og billigere å varme opp, noe som gir den som bor der muligheten til å bruke penger på noe annet. Frivillig enkelhet, downshifting som det kalles med et internasjonalt ord, er en bevegelse som går ut på at redusert forbruk gjør det mulig med et enklere liv med færre eiendeler og færre arbeidstimer. Eller bare mer frihet – uansett hva man velger å gjøre med den.
I en verden som handler mer og mer om status og ting, der det lånes penger som aldri før for å ha råd til å opprettholde et kostbart liv som kanskje ikke en gang gjør deg lykkelig, er det naturlig at flere og flere mennesker velger å hoppe av hamsterhjulet og søke nye veier til lykke. Ettersom boligen er den aller dyreste utgiften for de fleste, er det naturlig å begynne i den enden.
Renhold
Ikke nok med at mange ting ikke gjør oss automatisk lykkeligere. Velstanden kan også gi en følelse av å være innestengt, uansett hvor stort vi velger å bo. Det er fornuftig å spare på ting, men hvis en masse eiendeler som man stort sett aldri bruker fører til at man må ha en større bolig enn man ellers ville trengt, er det vel egentlig bare sløsing? Mahatma Gandhi skal en gang ha sagt: «Hvis du eier mer enn 50 ting, så er det tingene som eier deg.»
På den måten kan en mindre bolig gi mer frihet. Det er lettere å holde orden i et lite hus enn i et stort. Eller rettere sagt, det finnes ingen alternativer! Med ca. 15 kvadratmeter, som i et anneks, eller ca. 25 kvadratmeter, som i en hytte, kan man ikke fylle et eneste hjørne med masse skrot som man deretter ikke vil ha, men ikke klarer å bli kvitt. Ifølge kjøps- og salgssiden Finn har den gjennomsnittlige norske husholdningen eiendeler til en verdi av ca. 25 000 kroner i boden sin. Hvis man rensker ut det man hverken trenger eller bruker, er det lettere å finne og sette pris på det man har igjen.
Det finnes alltid løsninger
«Morsom idé, men det hadde ikke fungert for oss», sier mange som aldri på alvor har prøvd å bo på lite plass, men hva er det egentlig man må ofre? Hvis vi er enige om at en stappfull loftsbod ikke er et tegn på lykke og velstand, hva skiller da det lille huset fra det store? Vi har også slått fast at et lite hus krever at man holder orden kontinuerlig, men det er heller ikke et offer.
Da gjenstår utfordringen med å finne løsninger på den plassmangelen som oppstår. I land som Kina og Hong Kong er det gjennomsnittlige boarealet per person mindre enn halvparten sammenlignet med Norge, så milliarder av mennesker har allerede stilt det samme spørsmålet. Sannsynligvis trenger du ikke gå så langt for å finne løsninger, spesielt ettersom trenden med små boliger er så sterk. IKEA har komplette kjøkken med kokeplater oppvaskbenker, ovn, mikrobølgeovn og oppbevaring til små overflater i størrelser så små som 1,2 meters bredde.
Og hvis man har skaffet seg et komplett hus fra Polhus til rundt hundre tusen kroner, har man ofte råd til innredning i toppklasse. I et lite hus blir det uansett billig, noe som er enda en fordel med å bo smått.
